Geir Sundstøl – Studio Intim Sessions Vol. 1 (CD)

Geir Sundstøl har tidligere gjort seg bemerket som særdeles aktiv og innovativ
studiomusiker på flere hundre norske og utenlandske album, og som turnerende
krydderartist med mangfoldige folkekjære artister og band.
I 2015 kom Furulund, strengemesterens første egenkomponerte fullengder, og deretter
spratt Langen Ro, Spellemannvinner Brødløs og St.Hanshaugen Steel opp av Sundstøls
tryllekoffert.
Nå er det duket for noe ganske annerledes. The Studio Intim Sessions, Volum 1,

Sundstøls femte soloalbum, har stukket en tur på egen hånd, bort fra det nordic noir-
filmatiske og sjangeroverskridende lydlandskapet vi kjenner til, og havnet sør for Kattegat

et sted.
Sundstøl skriver følgende om sin nye utgivelse:
“Onkelen min var en rastløs gutt i Halden på slutten av sekstitallet. Han droppet ut av
skolen og dro til sjøs, som mange gjorde på den tida. Onkel var dyktig til å skrelle poteter,
og fikk etter hvert hyre på fruktfraktebåten M/S Kingfisher. Der jobbet han i flere år mens
han steg i gradene i passe tempo. Arbeidet tok ham til stadig sydligere strøk, blant annet
fraktet båten bananer fra Kingston til havnene i Baltimore og Brooklyn. Da onkel, en gang
utpå syttitallet, ikke lenger var en ung og blek førstereisgutt, men en erfaren og brunbarket
sjømann med et uutgrunnelig blikk, bestemte han seg plutselig for å dra hjem. Han kom til
Halden med to svære skipskister som han hadde stappet med sine særinteresser. Den
ene: eksotiske damesko. Onkel åpnet butikken Hi Heels!; en forretning med fokus på salg
av disse.
Den andre kista var full av LP-plater.
Da min musikkinteresse våknet til liv noen år senere, var det delvis fordi onkel ved flere
anledninger hadde hvilt sitt uutgrunnelige blikk på meg, for så å lede meg bort til kista for å
se. Lenge var det nok å bare se. Platecovrene hadde glorete farger, flotte damer, speisa
hårfrisyrer, rare planter… Såntno’ hadde vi ikke i Halden.
Da jeg ble 16 fikk jeg overta alle disse platene. I tillegg til førsteutgaver med amerikanske
artister og band som Rick Derringer, Allmann Brothers og Jerry Lee Lewis, og franske
Serge Gainsbourg, inneholdt samlingen en mengde Jamaicanske skiver med blant andre
Lee Perry & The Upsetters, Augustus Pablo, Max Romeo, The Aggrovators og King Tubby.
Disse platene har inspirert denne nye plata, The Studio Intim Sessions, Vol.1.
Jeg har alltid prøvd å lage noe eget. Lage musikk som er min egen favorittmusikk, eller
egentlig musikk jeg aldri har hørt maken til. Jeg ville lage en plate uten å tenke. Denne
gangen synes jeg at jeg fikk det til.
De fire første platene mine har det til felles at de kommer fra et sted over beltestedet.
Denne plata, derimot, kommer fra et sted under beltestedet.
Det var aldri meningen å lage en reggae-plate. Kan hende er det ikke det heller, mer
ambient raga-country over reggae-beats. Jeg spiller først og fremst amerikansk pedalsteel
og indisk shankar-gitar, men her spiller jeg også en del bass, perkusjon og keyboard selv.

Studio Intim-navnet henspiller på at vi, i vår spede begynnelse, delte bygning med et heller
tvilsomt massasjeinstitutt. Helt siden 1997 har vi laget plater under dette navnet. Takket
være min manglende tekniske begavelse og innspillingsrommenes begrensede akustikk,
har Studio Intim alltid hatt en særegen lyd.
Over en tomåneders periode i vinter trommet jeg sammen en gjeng musikere fra flere
musikalske leire til onsdagstreff i studioet. Vi skrev og spilte inn én låt hver gang. Maria

Due, Lars Horntveth, Håkon Brunborg, Jarle Berhoft og Hans Hulbækmo har jeg aldri spilt
med før, mens Daniel Sandén Warg, Audun Erlien, Erland Dahlen og Nikolai Hængsle er
gamle kjente som heldigvis spiller opp gjentatte ganger.