Roy Willy Olsen tok teppefall uten applaus 18. februar 1984, bare 50 år gammel.
Denne plata er vårt bidrag til å gi ham en annen akt, en med verdig sorti.
Roy Willy vokste opp som en av 4 søsken i et 50 kvadratmeter stort hus i Tistedalsveien,
midt i mellom jernbanelinja til verden utenfor og riksveien til Halden.
Roy Willy reiste aldri til verden utenfor, han overtok huset etter foreldrene og døde der han ble født.
I løpet av de 50 årene i mellomtiden skrev han mer enn 100 viser. De fleste av dem små hverdagsbetraktninger,
andre igjen rene oppgjør med et samfunn som aldri helt lot ham passe inn. Roy var en av dem som ikke gikk i takt,
som ikke var målrettet nok, hadde filofax eller visittkort. Men én ting hadde han, han hadde sjel.
En rar og oppriktig sjel som beskrev det den opplevde, men som aldri helt lærte seg de flinkes spill.
“Pilsner’n ja den er jo hærlig, alt som heter øl er godt.” Ølvisa, Roy W. Olsen Dette utsagnet høre selvfølgelig
ut som om det kunne vært skrevet av Charles Bukowski en slurk etter en tredagers backpack tur i Death Valley midt i en bryggeristreik.
Slik var det imidlertid ikke. Også når det gjaldt alkohol, var Roy Willy stort sett som i livet ellers, en betrakter.
Skribenter som verserer linjelangs over selvopplevde tema, forteller gjerne utifra hva de ønsker å huske, eller hvordan historien best kler papiret.
I Roys viser er dette tema ikke engang oppe til behandling. Ting ble skrevet slik det ble sett og opplevd, enten det er syklubbsladder,
fotball i Dær’n eller livet til Arne Arnesen. Når klokka var nesten ti på halv fem i virkeligheten, så ble den nesten ti på halv når historien skulle skrives også (Ølvisa).
De langt fleste av oss avlaster, og i noen tilfeller regelrett dumper, ting som har skjedd oss over på et nettverk av livsledsagere.
Roy fra sine 50 kvadratmetre hadde kuttet dette ned til en eneste kanal, visene sine. Til tross for at han bare gjorde en eneste offentlig betalt spillejobb
i sin karriere (Karjolen 1978), så har han overlevd på folkemunne i god gammel fortellertradisjon.
Dette er vårt bidrag til å minne om at det å bli hørt heldigvis ikke alltid handler om å rope høyest. Utgitt av Halden kulturkontor i samarbeid med Halden Arbeiderblad.
Innspilling: Innspilt i Studio Intim, Grünerløkka, Oslo, der ikke annet er opplyst.
Tekniker: Geir Sundstøl. Mikset av Kai Andersen og Geir Sundstøl i Athletic Sound, Halden, august 2000.
Produsert av Håkon Ohlgren og Geir Sundstøl.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.