De fire musikerne i The Boogietraps legger definitivt ut «boogie-feller», nå på sitt andre album, med den presise og talende tittelen «Trouble».

The Boogietraps albumdebuterte i 2020, midt under pandemien, med albumet «A piece of the Action», etter å ha gitt ut EPen «Deadly Donna» i 2017.

Bandet har klare historiske røtter i Halden garasje/ punkbandet The Basement Brats og deler vesentlig boogie-power med det operative instrumental- rock bandet Twang-O-Matics (no lyrics included).

The Boogietraps har aldri lagt skjul på at et visst knippe amerikanske garasjerockband har hatt vesentlig innflytelse på hvordan de låter; The Sonics, The Fuzztones (selvfølgelig!), The Dictators og The Devil Dogs.

 

The Boogietraps: Bandet som sørger for at Halden fortsatt kan kalle seg rockbyen Halden. Fra venstre; Nils Tempo, Olle Hov, Magnum og Ulf Rasken. I morra kommer de til Feelgood for å slå fast at bare høyt er høyt.

I denne verdenen er det dobbel vinyl-albumet «Nuggets», med undertittel «Original Artyfacts from the first psychedelic era», satt sammen av gitaristen i Patti Smith Group, Lenny Kaye, som er den hellige gralen.

Plata, som inneholder mer eller mindre obskure rocksingler fra andre halvdel av 1960-tallet, kom ut i 1973 på Elektra records, og feires denne lørdagen (22. april) under «Record Store Day» med en gedigen «50th Anniversary»-versjon.

«Trouble» inneholder tretten kortfattede låter, bandet strekker seg bare ved tre anledninger over tre minutters-merket, og høres i undertegnedes ører ut som vesentlige hakk tøffere, fyldigere og tydeligere ut enn debuten.

Denne gangen har de samarbeidet med bassist Espen Holtan i hans studio «Holtan Hifi» på Glenne.

Halden fortsetter å utvikle seg som «Studiobyen», det er nesten så hver bydel nå har sitt eget innspillingsstudio!

The Boogietraps teller sanger og «screamer» Magnum, gitarist Nils Tempo, bassist Ulf Rasken og trommeslager Olle Hov. Alle de tre siste korer også.

Rockmusikk av dette kaliberet har visse spilleregler, bokstavelig talt, du skal si det du har å si, både musikalsk og lyrisk, med færrest mulige grep.

Sangene er tittulert «She´s my baby», «I can´t get you back», «Have you heard the news», «Oh yeah all right», «You’re no good», «Got you on their list», «The way she walks» og «I’m trouble». Lingo som umiddelbart kobler deg på en internasjonal verden av referanser og verdier (?).

Ved siden av å være et akkurat så tight band som denne musikken krever, så kan The Boogie Traps skilte med en vokalist, Magnum, som behersker dette uttrykket til fingerspissene. Helt slik at Joey Ramone gir tommelen opp fra CBGBs filial i himmelen.

Tempoet er stort sett skrudd opp til en hastighet som burde ta pusten fra karer som dette, de er ikke tenåringer lenger. Men innimellom løfter de labben fra gasspedalen med stor effekt. «Do you remember» og «Got you on Their List» gir rom for et solid psykedelisk sug.

«You’re No Good» må være Halden speed record, hastighetsrekord, for rock-sanger, på under halvannet minutt rekker Magnum et oppgjør med dama som «..Stole my best guitar and wrecked my only car..»

«Destination Nowhere to go» beveger seg i retning av The Cramps og sangeren Lux Inrerior (1949-2009) , twangy hulking og hyling med akkurat det rette ekkoet på gitarer og vokal.

«The way she walks» skrur tempoet opp til maks igjen, rett i hæla på «You´re no Good».

The Boogietraps «Trouble» serveres på turkis vinyl med et cover designet av Kari Siljehaugen på KS Design Old School. Plenty trøbbel med balltre, springkniver og knust flaske. I god tegneserie-tradisjon, som passer denne rocken som hånd i slåsshanske.